WELDED STEEL & INSTALLATIONS ARTWORK

05 July 2022

03 July 2022

02 July 2022

29 June 2022

25 June 2022

23 June 2022

Installations are at the service of the explorer who has to orient himself in order to find what he doesn’t know and has never seen. There are combinations, like in chess, that have never been observed nor tried out; like in music, where notes have never been heard together in this particular rhythm. Or in words, in colors. The physicists and mathematicians have never tried this unknown formula that they long for and that will open their minds to yet other possibilities. In all disciplines there are new directions to discover, new roads to take

19 June 2022

20220619 combinds

17 June 2022

20220617-a studio view

16 June 2022

20220616 fragments combined complexity

14 June 2022

20220614

20220614 fragments combined

13 June 2022

20220613 fragments combined on a marble block

20220613 unstable variables

12 June 2022

20220612

10 June 2022

20220610

08 June 2022

20220607 welded steel 93x65x70

04 June 2022

20220604 fragments combined duo

03 June 2022

20220603

20220603 unstable variable

02 June 2022

20220602

01 June 2022

20220601

31 May 2022

20220531 unstable variables with new welded steel sculpture

KJELL VARVIN
Solvikveien 18
N-1363 HØVIK
varvin@gmail.com
cell: +47 92824096

GEOMETRY IS THE POETRY OF MATHEMATICS

“Geometry will draw the soul toward truth
and create the spirit of philosophy.”
~ Plato

Art doesn't know it is art.

"..elastic constructivism.." (John of Salisbury, 1159, on craftsman blacksmith Hescelin)

It gives me a thrill to observe the elements on the limit of equilibrium, the suspense just before collapse, where a fragile stability still holds the structure together.

http://www.periskop.no/fem-tusen-variabler-eller-mer/

rds.

STEFAN THORSSON I

KUNSTforum

I have been doing my series of UNSTABLE VARIABLES installations for some time now. I realized that the best way to get to understand something about space, structures and temporality was to practice it as often as possible. And why did I think all this is important? As an individual, you are a part of something huge, enormously large and complicated. Not only that you have your own psyche to keep in order, but also your body is moving about and changing directions and positions all the time, even when you are sick in bed. There are all the little movements, the ticking of your heart, your eyes moving, small unconscious finger-reactions, even your ears move at a sudden sound. Well, all is moving, all is changing. But where are you? What is your position? I mean; everything on the globe can be located by trigonometry. Sailors used a sextant and the positions of the sun and stars to navigate; they knew their position and could measure the time it would take to cross over to the next harbour, depending on winds and waves. How much are we as moderns aware of our position without using a GPS? What does space mean to us? Look closely at a portrait by Giacometti; be aware of the distance from the nose tip to the eye! It becomes an enormous stretch. He really knew something about space.

There are some places on earth where the space feeling becomes extra strong. The Pantheon in Rome is one. A marble quarry in Carrara, Las Cañadas de Tenerife, Grand Canyon, to mention a few. And my own studio!

Yes, this is a place on earth where I can manipulate and experience space, structure and temporality, and it gives me a good feeling of reality.

SPACE

was experienced most intensely at:

Grand Canyon Arizona, Monte Alban and Teotihuacan in Mexico, New York City from the World Trade Center, the Cathedral of Chartres, Pisa, the Panteon in Rome and at the fondamenta Schiavoni in Venezia.

-All new art doesn´t look like art.

Noen finerbiter plukket opp fra restehaugen kommer til spontan anvendelse i vaklende installasjoner i et nakent hjørne av atelieret. Etter hvert som diverse papp og plankebiter, tynne jernstenger og papprør møtes der, begynner en intensjon å gjøre seg synlig. Elementene finner en måte å samordne sin tilstedeværelse under det jevne lyset fra vinduene i taket på en vanlig gråværsdag. Det blir en stemning som om deltakerne er gamle kjente, hvilket de også er ettersom de stammer fra samme opphav. Jeg har selv tilskåret hvert emne med sagblad og kniv for å oppnå elementer som kunne brukes til noe helt annet, til en planlagt produksjon. De delene som blir igjen som rester har negativt de samme proporsjonene, men er ikke utsett til et bestemt formål. De er frigjort og har ligget omkring og vært seg selv nok, kanskje i årevis. Noen har malingrester og spor av slitasje, jern har rustet, alt er allerede forkastet som ubrukelig, men ikke fjernet fra området. Fremdeles forhånden tilgjengelig i tilfelle anvendelsesmulighet. Det lønner seg å ta vare på rester når man er glad i å improvisere. En genetisk betinget Askeladd-mentalitet er en del av driften. Jeg bygger. Den ene biten føyer seg til den andre, slik er fremgangsmåten alltid. Løsningen ligger ikke gjemt et eller annet sted som et kamuflert mirakel, strukturer skal ikke avdekkes, de skal oppstå av seg selv. Fra null skal det tilføres en brøkdel, det første element skal trekke til seg det neste, og det neste, til verket er funksjonsdyktig. Materialenes ubetydelighet og beskjedne identitet hindrer dem ikke i å utfolde uant potensiale når de står på samme scene og utgjør en visuell helhet, en komposisjon hvor hver enkelt er betydningsfull og uunnværlig. Ved å bytte om på plassene oppstår usette kombinasjoner, rene oppdagelser som kan sammenliknes med nye trekk i sjakkspill. Undring og glede, som når nye formler blir avdekket for matematikere. Formler som overbeviser i dristighet og enkel skjønnhet.